HISTORIEN OM PLASSEN, HUSET OG DE SOM BODDE HER.
Lurkahuset er trolig det eldste huset som er bevart i Lillestrøm, bygd på slutten av 1700-tallet. Det var våningshuset på Lurkatangen som var én av husmannsplassene på Måsan. Plassen blei ryddet i første halvdel av 1700-tallet og tilhørte Vestre Sørum gård. Den lå omtrent der brua går over Nitelva fra Lillestrøm Syd.
Lurkaslekten
I 1850 flyttet Hans Jensen og kona Anne med åtte sønner inn på Lurketangen, og i 1851 tok familien etternavnet Lurka. Tre av sønnene utvandret til Amerika, men de andre blei boende i Lillestrøm. Og en rekke lillestrømlinger regner seg den dag i dag som ætlinger av Lurkaslekten.
I 1860 var det storflom i området. Lurkahuset blei løftet av pilarene det stod på, og fløt noen hundre meter innover flaten på Nesa. Og familien flyttet etter! Hans Jensen Lurka fikk tildelt et nytt jordstykke av bonden på Sørum og er oppført som «husmann med jord».
Den siste eieren i denne familien var sønnesønnen Hagen Jensen Lurka som var sagarbeider og høvelmester. Folketellingen fra 1900 forteller at i huset bodde nå familien Lurka på fem sammen en annen sagarbeiderfamilie på fire.
Huset gikk ut av slekten
omkring 1906 da Hagen Jensen med familie flyttet til Kristiania. Huset, som i 1899 hadde fått adressen Jernbanegata 11 c, blei det solgt til «Formand ved Bruget», Gustav Kristiansen.
Neste eier var Martin Halla, snekker ved NSB. I 1930 flyttet han inn med kone og fire barn og foretok store utbedringer. Han bygde på glassveranda og snekret trapp til loftet som kunne brukes til soveplass om sommeren. Ordnet med innlagt vann fra springen ute på gården og monterte utslagsvask. Han lagde også åpning mellom stuene, der det tidligere var dør (hvor bokhylla står nå).
De siste beboerne
var Georg og Elsa Svendsen, han i hele sitt yrkesliv knyttet til sagbruk. De flyttet inn i 1962 og bodde der i nesten 30 år. Når Elsa som enke flyttet til leilighet i 1991, blei huset og tomta overtatt av NSB.
Ny flom og nye utbedringer
Flommen i 1967 gjorde stor skade på huset. Nytt gulv blei lagt, og all isolering i form av leire skiftet ut med steinull. Under gulvbordene fant de restene av en grue. Ny kjøkkeninnredning kom på plass. Samtidig kom «skjørtet» på huset, der panelet var vannskadet. De rev glassverandaen og bygde tilbygg med wc. I 1982/83 fikk huset nye vinduer og nytt panel utenpå det gamle.
Huset skulle rives
Mot slutten av århundret skjedde store forandringer i Lillestrøm. Blant annet skulle ny vei fram. Lurkahuset (da med adressen Nesgata 8) sto tomt, og NSB planla å rive det i 1998. Lillestrøm Historielag - med daværende leder, Reidun Glømmi, i spissen – fikk avverget dette. NSB ga huset til Lillestrøm Historielag mot at det skulle flyttes til en kommunal tomt. Skedsmo kommune trådte til, og i juni 1999 blei huset flyttet med lastebil til Sagparken. Det blei plassert der den første dampsaga stor ferdig i 1860, og der den siste saga i Lillestrøm lå til den brant ned i 1965.
Innredningen
Huset er nå innredet slik det kan ha sett ut hos en sagarbeiderfamilie mellom 1900-1930.
Huset og beboerne avspeiler Lillestrøms historie
Utviklingen fra å være en husmannsplass med «lidt Jordbrug og Udleie af Familieleilighed», etterfulgt av flere generasjoner sagarbeidere, samt en snekker ved NSB, kan – sammen med de store flommene - sies å avspeile de viktigste elementene i Lillestrøms historie.
Huset eies av Lillestrøm Historielag og er i sommermånedene åpent på søndager for uteservering av kaffe og vafler.
