Lillestrøm Historielag
Mye av innholdet her er hentet fra Ellen Rafts tale ved 40-års jubileet.

 

Laget ble stiftet 7. desember 1966 som Lillestrøm Fortidsminnelag. Stiftelsen var en følge av at Lillestrøm Dampsag og Høvleri brant ned til grunnen i 1965. Det eneste som stod igjen, var maskinhuset med en Bolinder dampmaskin fra 1899 og bestyrerboligen. Etter brannen fikk redaktør Johan Medby vite at det var planer om å sanere restene av saga, og at dampmaskinen skulle selges som jernskrap. Takket være han, ble salget stanset, og maskinen og huset overlevert kommunen som gave fra Norsk Trelastindustri.
Dampmaskinen
 
Kommunen skulle ta seg av maskinen videre, og Johan Medby så for seg at det skulle anlegges en minnepark på området rundt dampmaskinhuset. Han forstod at det trengtes et lokalt organ til å virke som et kulturvern i kommunen. Derfor ble det invitert til et stiftelsesmøte, og Lillestrøm Fortidsminnelag var et faktum. Fortidsminnelaget engasjerte seg sterkt i arbeidet med videre planer for Dampsagtomta. Skedsmo sanerings- og finansieringsinstitutt disponerte hele området, og først i 1974 fikk kommunen kontroll over tomta.

Rundt 1980 lå arbeidet i laget nede. Men i 1984, med Bjarne Ulvin som leder, kom arbeidet i gang igjen. Navnet ble endret til Lillestrøm Historielag. Etter Bjarne Ulvins død, ble Reidun Glømmi valgt til leder. Hun engasjerte seg sterkt i arbeidet med å restaurere dampmaskinen og i flyttingen og rehabiliteringen av Lurkahuset. Ellen Raft overtok senere ledelsen av laget, og fortsatte som leder fram til årsmøtet 2011.

At Dampmaskinhuset med den gamle maskinen og Lurkahuset ble restaurert, er en viktig forutsetning for lagets nåværende drift. Det gamle huset er åpent for omvisning og servering samtlige søndager i sommerhalvåret, noe som gir oss nødvendige inntekter. Dessuten er huset utgangspunkt for avviklingen av «Den kulturelle skolesekken» hvert år i mai/juni måned. Det mangler vel noe på at plassen rundt bygningene kan kalles en minnepark, som i Johan Medbys visjon, men hver St. Hans-kveld er det imidlertid hundrevis av lillestrømlinger som koser seg med kaffe, vafler og dans på området. En statue av sagarbeideren er kommet på plass utenfor Den gamle skolen i Kirkegata.

Laget støtter fortsatt arbeidet med å ta vare på «karakteristiske stuer fra pionertida», noe som etter vår mening, er viktig for å gi nye generasjoner et bilde av gamle dagers Lillestrøm. Men, det er fremdeles mye å ta fatt på for at Lillestrøm historielags formålsparagraf er oppfylt.

Vernearbeid i Lillestrøm er ikke spesielt enkelt. Utbyggere presser på for å få iverksatt sine planer om fortetning og utnyttelse av arealer i sentrum. Når dette skrives, er det «Funkisbyen» som står i fare for å bli spist opp av store, nye forretningsbygg!