Kongefamilien under jernbanesporene på Lillestrøm stasjon
Tidlig på morgenen den 9. april 1940 ble det satt opp et ekstratog på spor 8 på Østbanestasjonen i Oslo. Blücher var senket i Oslofjorden, og flyalarmen i byen hadde gått ved 5-tiden. Toget skulle i all hast evakuere kongefamilien, stortingspresident Carl Joachim Hambro, noen av stortingsrepresentantene samt fem statsråder ut av Oslo, få timer før byen ble besatt av tyske styrker. Kongetoget, som det gjerne har blitt kalt i ettertid, forlot Oslo klokka 7.23 med retning Hamar. Om bord i den bakerste vogna løp småprinsessene rundt, og prins Harald moret seg med å trykke på ringeklokka til konduktøren. Prinsesse Ragnhild skal ha fortalt at de hadde stått veldig tidlig opp og at da dadda skulle skru på lampene var det ikke noe lys.
Like før innkjøringen til Lillestrøm fikk toget stoppsignal på grunn av flyalarm. Angrepet på Kjeller flyplass skal ha startet ca klokka 7.50. Etter kort tid kom klarsignalet. Mens passasjerene fra togkupéen kunne se flyene lavt nede og at bombene falt, rullet toget inn og stanset på Lillestrøm stasjon. Der ble alle om bord beordret ut av toget og ned i jernbaneundergangen for å søke dekning.
Dette var en gammel gangtunnel under sporene på jernbanestasjonen hvor de kunne søke tilflukt. Tunnelen var bygd omkring 1900 for å sluse dampskipspassasjerene mellom togene og den tidligere dampskipskaia ved Nitelva. Den ble også brukt av jernbanepersonell som enkelt kunne forflytte seg til og fra den gamle lokstallen.
Det fortelles at kronprinsbarna var litt engstelige under oppholdet, men uten å bli ordentlig skremt. De to små prinsessene holdt hver sin dukke under armen, mens prins Harald syntes det var festlig med fyrverkeriet, med så mye spraking, smelling og lysende raketter på en gang.
Etter dette ufrivillige oppholdet var toget en times tid seinere klart til å kjøre videre. Men stasjonsmesteren skal ha motsatt seg dette fordi reglementet sa at alle tog skulle stanse under flyangrep. Kong Haakon løste problemet. Han roet stasjonsmesteren med at NSBs distriktssjef neppe ville ha innvendinger mot at det ble gitt tillatelse til at toget kunne kjøre videre i en slik situasjon, selv om dette skulle være i strid med reglementet. Toget kjørte videre, men stasjonsmesteren var i tvil.
«I det toget forlater Lillestrøm stasjon stryker et Heinkel-bombefly over det men uten å slippe bomber.» Tyske fly fulgte etter toget nordover og strøk flere ganger lavt over det, uten å angripe. Toget holdt en stund sakte fart, og føreren var i tvil om hva han skulle gjøre. Men Kong Haakon skal ha svart: Enten vi kjører fort eller sakte, så kan jo ikke toget komme fra flyene likevel. Gjør som De pleier og bry Dem ikke om tyskerne. Ingen bomber ble sluppet. Flygerne visste kanskje ikke hvem som var med toget. Dette til tross for at radioen klokka 8 samme morgen hadde meldt om Kongens reise til Hamar, og mange skolebarn hadde møtt fram med flagg underveis! Toget kom vel fram til Hamar.
Kong Harald takker
Kong Harald har rettet en takk til historielaget.
Harald, tre år gammel prins i 1940, var med på den historiske turen for 80 år siden.
Hoffsekretær Hege Hognestad har sendt e-post til historielaget:
«Hans Majestet Kongen har bedt meg takke for e-post med beskrivelse av de dramatiske hendelsene 9. april 1940 ved Lillestrøm stasjon, og for informasjon om den planlagte minneplaketten som historielaget vil henge opp.»
Kilder: Lokalhistoriewiki.no/Skedsmo kommune
Bent Wettergreen: «Ekstratog fra Oslo Ø til Hamar tirsdag 9. april 1940» utgitt av
Lillestrøm Historielag, 2003
Opplysninger om gangtunnelen fra Bjørn Gunnar Kværne
Denne dramatiske historien ønsket Lillestrøm Historielag å rette oppmerksomheten mot når det 9. april i år markeres at det er 80 år siden krigsutbruddet. Etter planen skulle en blå minneplakett settes opp og avdukes på stasjonsbygningen i Lillestrøm. I tillegg var det planlagt en innendørs samling der vi skulle belyse den spesielle historien som utspant seg i Lillestrøm-/Kjellerområdet i aprildagene. Dette måtte imidlertid avlyses på grunn av korona-situasjonen.
