Denne artikkelen er i sin helhet hentet fra boka «Visste du at TARZAN kommer fra Lillestrøm?», som parallelt med Lillestrøms egen historie skildrer Fagerborgs tilblivelse og utvikling fra 1923 til 1998. Den er forfattet av Tom Klemetzen og Børre Tosterud, og det er med tillatelse fra sistnevnte (og eneste gjenlevende) forfatter vi gjengir den her:
Historien om Fagerborg Hotel
Fagerborg Hotel ble etablert allerede i 1923 og har siden den gang vært Lillestrøms fremste overnattings- og serveringssted. Som et lokalt familiehotell har Fagerborg sett det som sin oppgave å betjene lokalmarkedet i gode og dårlige dager. Ja, for det har vært begge deler opp gjennom årene. Det har vært tunge tider og lysere tider. Men livet går sin gang uansett. Næringsliv og offentlig virksomhet skaper sysselsetting og møtevirksomhet. Barnedåp, konfirmasjon, bryllup, jubileer og begravelser er viktige begivenheter for folk flest. Et lokalt hotell med kjennskap til befolkningen er nødvendig for å yte god service for dem som bor her, lever og arbeider i området. Personlig service er vårt viktigste kjennemerke. Det er vår styrke. Velkommen til Fagerborg Hotel.
Alma Ringnes og Johan Tosterud Unge Alma Ringnes hadde alt fra jentedagene drømt om å drive hotell. Hun kom fra gården Sørum i Gjerdrum. Hun giftet seg med Johan Tosterud fra Langbakk i Ullensaker den 9. mars 1923, og gravearbeidene øverst i Storgata i Lillestrøm tok til etter en bryllupsfest som varte de alminnelige tre dager. Alma hadde en onkel som eide huset på hjørnet av Skedsmogata og Brøtergata, den såkalte Ringnesgården. Onkel Ringnes var nok aktivt med i anskaffelsen av Fagerborgs første tomt, som er nabo med Ringnesgården. Området lå på Torvmosen, hadde ingen drenering og ingen kloakk, så kjelleren måtte bygges med tilbørlig hensyn til dette. All masse ble spadd ut for hånd.
Hest og slede Lillestrøm lå der allerede med sine sagbruk og høvlerier, men det ble billigere for familien Tosterud å få saget trevirket på Langbakk og fraktet til Lillestrøm med hest og langslede. Selve byggingen ble forestått av Johans fettere; seks staute herrer fra Feiring. Nygifte Alma opplevde alle ung bruders mareritt. Hun og mannen måtte dele ett rom med alle fetterne fordi Lillestrøm fullstendig manglet overnattingsfasiliteter. Det tør ha vært en trøst at behovet for et hotell på den måten ble mer enn tydeliggjort. Denne noe spesielle innlosjeringen skjedde for øvrig hos en av naboene, baker Larsen, og ble av ganske kort varighet ettersom Alma og Johan ganske snart kunne flytte inn i egne rom i Teatergata.
Fagerborg Hotel Fagerborg Hotel var ganske beskjedent fra starten av. En enkel, toetasjes rektangulær trebygning med 8 rom. Det var do i gården og vedovn i hvert rom. Det gikk imidlertid ikke lang tid før det ble lagt inn vannklosett i hotellet. Den gangen var det ikke uvanlig at hotellgjestene ble boende i både ett og to år. De aller første gjestene, frk. Strand og herrene Sterud og Johnsen var alle tilknyttet Samvirkelaget, og bodde alle lenge på hotellet. Likevel bød ikke de andre overnattingsstedene på særlig konkurransen. Losjihusene og pensjonatene hadde sine faste kunder, et klientell som uansett ikke ville bosatt seg på et hotell. De «fastboende» gjestene hadde nok visse rabatter, ellers var prisen for en overnatting 3 kroner, med tillegg for frokost.
Gode, gamle forbindelser For øvrig er det interessant å merke seg at blant hotellets tidligste, faste forretningsforbindelser finner vi jernbanen, Lillestrøm meieri, Kjeller flyplass og Lillestrøm Cellulosefabrikk. Tar vi med at virksomheten på «Cellulosen» går i tilnærmet ubrutt linje til dagens Dyno Industrier, blir det et artig poeng at det også i dagen er et utmerket samarbeid mellom Fagerborg og disse bedriftene.
Utvidelse Etter ti års drift ble det aktuelt å bygge ut. «Onkel Ringnes» eide tomten videre frem mot Storgata, og i 1933 kom «Murbygget». Omtrent på samme tid kom den nye Hotelloven, og plutselig ble det å drive hotell en alvorlig, byråkratisk affære. Blant annet måtte et hotell kunne presentere minst 20 senger, noe som ble et problem for Alma og Johan. Fagerborg hadde 20 senger, men familien hadde vokst, og en god del av sengene ble opptatt av familien selv. Løsningen ble å flytte ut familien når Hotellinspeksjonen kom. Inspeksjonen var en særdeles grundig affære, der for eksempel putevar og dynetrekk ble fjernet slik at inspektørene kunne kjenne etter at dyner og puter hadde fullgod kvalitet.
Ingen skjenkebevilling Alma Tosterud søkte aldri skjenkebevilling, slik at måltidene ble ledsaget av mineralvann eller rett og slett vann. Men selskapsdriften var lagt opp slik at gjestene selv kunne bringe med det de ønsket å drikke til maten. Samtidig var det heller ikke noen lovregulering av stengetiden, slik at personalet ikke sjelden forberedte neste dags frokost samtidig som de ryddet vekk etter nattens festligheter. Bondelaget forlangte store mengder med varmt vann og sukker til sine tilstelninger, mens årsmøtene i Meieriet gjerne varte til neste dag og vel så det.
Tidlig selskapsutleie Allerede fra første dag utgjorde selskapsutleie en stor del av driften. Lillestrøm hadde ikke særlig mange andre lokaler som egnet seg til store selskaper, og Fagerborg ble raskt etablert som huset som kunne ta imot mange mennesker. I tidens løp har ikke få av stedets innbyggere hatt sin dåp, konfirmasjon eller sitt bryllup på Fagerborg. Da Chr. Tomter på Lille Strøm Gård døde utgjorde begravelsesfølget en så stor forsamling at selv soverommene måtte tas i bruk for servering.
Ulver i fåreklær Blant de faste gjestene på Fagerborg i de siste årene før den andre verdenskrig var funksjonærene i tyske Lufthansa. Dette selskapet insisterte på fortsatt tilknytning til Kjeller også etter at Fornebu ble ferdig utbygge ti 1939. Eierne og personalet hadde et godt inntrykk av de høflige, tyske herrene som særpreget seg ved sin «gemütlichkeit» og korrekte fremferd.
9. april 1940 Om morgenen den 9. april 1940 slo Hitler til mot Danmark og Norge. Tyske skip gikk inn i norske farvann langs hele kysten, mens det ultramoderne flyvåpenet bombet strategiske mål i det sydlige Norge. Kjeller flyplass var selvfølgelig et av disse målene. Og der visste tyskerne nøyaktig hva de ville finne. Funksjonærene fra Lufthansa opptrådte samme morgen i uniformer og hadde alle sammen offisersgrader i Luftwaffe. Det forteller en god del om tysk grundighet og snedighet, men heller ikke rent lite om norsk militær etterretning og godtroenhet at den senere okkupasjonsmakten i årevis hadde hatt tilholdssted inne på kanskje Norges viktigste militære flyplass!
Offiziersheim Fagerborg - Fagerborg ble raskt rekvirert som Offiziersheim.
Fagerborg i klemme For familien på Fagerborg ble okkupasjonstiden preget av flere tumulter enn for mange andre Lillestrømfamilier. Av og til kunne de bo på hotellet, andre ganger måtte de flytte ut. For tyskerne var vitale krigsinteresser selvfølgelig prioritert himmelhøyt over hensynet til en alminnelig norsk familie som tilfeldigvis eide lokalene som allerede i flere år før krigsutbruddet må ha blitt pekt ut som Offiziersheim i et strategisk meget viktig område av Festung Norwegen. Alma og Johan Tosterud hadde ikke annet valg enn å følge overmaktens direktiver, og krigsårene ble en vedvarende søken etter bolig for familien, og en kamp for å beholde eierrettighetene til livsverket: Fagerborg Hotel.
Andre generasjon Fagerborg Alma Tosterud var blitt enke da hun ved fylte 60 år i 1958 overlot driften til sønnen John Tosterud. Han hadde lært hotellfaget fra grunnen av, ikke bare som «sønnen på Fagerborg», men også gjennom arbeid på andre hoteller. John og hans unge kone Lillian hadde for eksempel en periode forestått den daglige driften av ærverdige Tuddal Turisthotel i Telemark, der det fremdeles var vanlig å hente gjestene med hest og slede nede i bygda. Mens John Tosterud var direktør på Fagerborg hadde hotellet en lang stund konkurranse med det nye Hotel Carlton, som holdt til på hjørnet av Storgata og Teatergata. Begge hotellene var primært forretningshoteller med tilliggende selskapsdrift. Carlton hadde en lang periode også Lillestrøms eneste restaurant. Men dørene ble stengt på syttitallet, og Fagerborg lå tilbake som byens eneste overnattingssted.
Tæring etter næring John Tosterud moderniserte med forsiktighet; det skulle aldri gapes over mer enn hva som kunne svelges. Han kronte sin innsats i utviklingen av hotellet med det nye tilbygget mot Storgata i 1983-84. Her fikk Lillestrøm en ny, moderne restaurant, tuftet på gamle tradisjoner og en mer moderne innretting mot internasjonalt kjøkken. Samtidig ble overnattingskapasiteten betydelig øket. «Stilla Bar» som var lokalisert i den tidligere resepsjonen, ble raskt en institusjon i Lillestrøms fremdeles heller beskjedne uteliv. John og Lillians barn, Liv-Ann og Børre Tosterud, var allerede på dette tidspunktet sterkt engasjert i driften av den stadig økende virksomheten på Fagerborg. I nybyggets underetasje kom nattklubben Project hurtig i fokus for utelivet blant Lillestrøm og Romerikes yngre voksne. Project fikk for øvrig et navn langt utover Lillestrøms grenser, og er for eksempel nevnt i musikk-historikken som et av pionerstedene for 80- og 90-tallets ungdomsmusikk.
Tredje generasjon John og Lillian Tosterud annonserte sin tilbaketrekning samme dag som Fagerborg feiret sin 70-årsdag, og dermed tok tredje generasjon over føringen. Liv-Ann og Børre Tosterud har fortsatt tradisjonen med trinnvis modernisering og ombygging. Våren 1997 sto Almas Spisestue og den nye Stilla Bar og Café ferdige i lokalene som frem til da hadde husets hotellets etter hvert stadig mer velrenomerte restaurant. Samtidig åpnet de fasaden mot Storgata, der en moderne, kontinental café flukter med uterestauranten og utgjør et naturlig samlingspunkt for tilreisende og fastboende på solfylte ettermiddager. Slik har tre generasjoner Tosterud hver for seg preget utviklingen av Fagerborg, og gjennom dette også vært med å forme vitale deler av hverdags-og festlivet i Lillestrøm. Da Lillestrøm, etter vedtak i kommunestyret, ble proklamert som by i juni 1998, deltok Fagerborg aktivt i feiringen, og Lillestrøm feiret på Fagerborg.
